Aktuelt

Sikkerheten i Nordsjøen og beredskapen.

Hvor mange liv skal gå tapt på grunn av oljeselskapenes sparing? Hvor mange beredskapsskip skal legges i bøyene før operatørene vil innse at det er bedre med en reel sikkerhet, enn staffasje på havet? Kan prinsippet om sparing være viktigere enn de som skal produsere overskuddet?

Den ene rapporten etter den andre slår fast, at sikkerheten i Nordsjøen er langt under det som er ansvarlig. Som vi har sakt før, sikkerheten koster kun promiller av årsomsetningen, da er det ikke mye penger vi snakker om. Om et menneske skulle omkomme på grunn av at oljeselskapene ikke vil bruke mer enn promiller av årsomsetningen, på sikkerheten, da snakker vi om kynisme. Er virkelig ikke oljeselskapene villig til å satse mer, må OD på banen. Problemet med OD er at de er heller ikke villig til å komme med pålegg om høyere og bedre beredskap.

Hvordan kan det ha seg at det ikke er minimum et beredskapsfartøy ved hver plattform/rigg?

Når det nå er foreslått områdeberedskap, da ser man hvor langt OD er villig til å følge oljeselskapene. Med områdeberedskap mener man at ett beredskapsfartøy, i midtposisjon på et felt, skal dekke sikkerheten. Alle med litt kunnskap om beredskap vet , at når fartøyet beveger seg bort fra midtposisjonen, ligger resten av feltet uten beredskap. Når oljeselskapene nå har begynt å benytte seg av daughtercrafter ( overbygde mob båter), til å overta sikkerheten, ser vi hvor langt de er villige til å gå for å spare penger på sikkerhet. Når fire mann skal forlate moderskipet, for å ligge i nærberedskap, da har også bemanningen på moderskipet gått ned. Dere kan selv tenke dere hva fire timer i strekk om bord i en daugthecraft vil gjøre med de som er om bord. Vi vet at det dessverre ikke alltid er solskinn og pent, stille vær i områdene vi henter oljemilliardene våre. Etter kort tid vil de i daughtercraften være både uoppmerksomme og kalde. I tillegg vil sikten være dårlig, det er ikke mye man ser når man befinner seg i en liten båt, i en bølgedal. Det er ikke for ingenting at beredskapsfartøyene skal ha en viss minimumshøyde fra havet og opp til brodekket.

Når det er snakk om at en person, som befinner seg i vannet skal kunne klare seg i minimum to timer med overlevingsdrakt, da har man ikke tatt noen som helst hensyn, verken vær, temperatur eller bølgehøyde. At man kan ligge å kose seg i et oppvarmet basseng i to timer eller mer, er det vel ingen som tviler på, men i opprørt hav og luft temperaturer langt under 0 og bølger høye som hus, da blir det en annen sak. Da bør man heller få utlevert et søkke i stedet for overlevingsdrakt, så lidelsene blir kortere. Hver gang man blir løftet opp av en bølge og senket ned igjen, vil tiden man får tilgang på luft, bli kortere og kortere og man blir fort utmattet. Med andre ord vi tror ikke på at man i gjennomsnitt, skal klare å overleve i to timer, i grov sjø og lave temperaturer.

Dessuten har oljeselskapene selv sakt: ”Det er billigere å betale erstatning enn å høyne sikkerheten.”

Den 18 april i år la Oljedirektoratet frem en rapport, som sa at sjefene offshore sier:

41,3 % sier at produksjonen er viktigere enn sikkerhet.

39.7 % sier at de pynter på ulykkesrapporter.

37.5% sier de bryter sikkerhetsregler for å få jobbene unna.

36.1% sier at det er en ulempe for karrieren å være opptatt av sikkerhet.

Vi tror ikke at oppfatningen, til sjefene, har endret seg nevneverdig siden det, dessverre.

Når ikke en gang sjefene på plattformene er mer opptatt av sikkerhet, er det ikke rart at tingene er som de er. Sjefene sviker faktisk sine egne ansatte.

16.07 i år, styrtet et engelsk Sikorsky S76, med et mannskap på to og ni passasjerer om bord. Fem ble reddet , alle var utstyrt med overlevingsdrakter. Det var midt på sommeren og været var bra, men seks mistet livet. Kan det være at noen flere hadde overlevd, om ikke treningen med å komme seg ut av et havarert helikopter, hadde foregått i et innendørs basseng? Kan det også tenkes at med bedre overlevings drakter, hadde flere blitt reddet?

Lørdag 02.03 i år gikk alarmen på Oseberg- feltet, 258 mennesker fikk seg litt av en lørdagskveld da gassalarmen gikk. 258 mennesker som kanskje måtte forlate plattformen., på grunn av brann for eksempel? Hva kunne helikoptre gjort i en slik situasjon? De hadde i beste fall kunnet reddet noen ganske få, i verste fall ingen. Det er ganske mange begrensninger for et helikopter, varme, røyk, vind, tåke, høy sjø eller brann på sjøen. Beredskaps fartøyene er konstruert for slike vanskelige forhold i tillegg, har de best utstyrte, også kapasitet til å slukke brann, eller kjøle ned en brennende plattform, de beste beredskaps skipene har en kapasitet, på brannpumpene, på hele 7200 kubikkmeter i timen, noe som tilsvarer kapasiteten til 360 brannbiler. Vi påstår ikke at helikoptere er uten betydning, men at de er et godt supplement i en krise situasjon.

I tillegg til godt utstyrte beredskaps fartøyer, har vi dessverre også noen som er det motsatte, men allikevel godkjente, av de som steller med slikt.

Vi har fartøyer med et mannskap helt ned i seks mann, minimums bemanning kalles det. Det er heldigvis bare noen ganske få.

Verre er det å tenke på at når det gjelder den typen beredskap, har vi alt for få båter totalt. Minimums bemanningen på tilsvarende skip, på engelsk side av sokkelen er 11 mann. Som vi har sakt gang på gang, vi må ha minst et fartøy ved hver plattform/rigg, og minimums bemanningen må opp på engelsk nivå.

Våre oljearbeidere er vel ikke mindre verdt, enn sine kolleger på engelsk sektor?

Med flere båter og høyere bemanning, får vi ikke bare bedre sikkerhet, men også flere arbeidsplasser.