Aktuelt

Nå er det bare å vente på dommen.

Torsdag 19. og fredag 20. april, møttes FFFS og NSF i en viktig prinsipiell rettssak i Oslo tingrett.

Som saksøkere stilte Elin Tåsås (forpleiningssjef), Øyvind K. Andersen (arbeidsleder) og Reidar Bale (arbeidsleder).
FFFS stilte som hjelpeintervenient.
Videre vitnet Adm. dir. i Bergen Nordhordland Rutelag (BNR) Trygve Tønnessen for oss, samt en som har gjort mye for å rydde opp innad i NSF, NSF medlem Per Hagerup.

NSF stilte med tidligere leder, nå pensjonist. Erik Brattvold, Rigmund Storøy (første nestleder) og deres advokat Birger Mordt.

Det saken i første rekke dreier seg om, er retten til å utsette seilende, ikke organiserte i NSF innen NIS registret, for tvangstrekk.
NSF er i dag det eneste LO forbundet som bedriver slik praksis. Om de ikke blir stoppet av retten, blir det fritt frem for resten av LO- systemet til å gjøre det samme. Derfor er dette en viktig og prinsipiell sak for oss.
Dommen vil også skape presedens for de to andre sjømannsforbundene, som driver samme praksis.

I retten presenterte våre advokater Marius Reikerås og Trond Sekkingstad flere domsavgjørelser fra den internasjonale menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Samtlige avgjørelser gikk klart i retning av at den praksis NSF bedriver, er i strid med fagforeningsfriheten, etter artikkel 11 i menneskerettsloven. Nemlig at praksisen med tvangstrekk er ulovlig. Likeledes viste de også til høyesterettsdommer fra Norge, som sier det samme.

Innledningsprosedyren ved advokat Marius Reikerås var, for oss, både grundig og lærerik. I over to timer forklarte han, ved hjelp av dokumentasjon, hvorfor det er forbudt i Europa å drive med såkalte closed shop avtaler. (Det er avtaler inngått mellom arbeidsgiver og et eller annet fagforbund, der at alle ansatte skal være medlemmer i bestemte organisasjoner).
Således dreier dette seg om et grunnleggende menneskerettsyn; nemlig selvråderetten

FFFS medlemmene som er saksøkere, ble som seg hør og bør, de første med partsinnlegg. Det var konkrete og gjennomtenkte innlegg, som omhandlet personlige vitnesbyrd, på hvordan de følte å være fratatt råderetten over egne midler. Det vil si brudd på menneskerettighetene.
Per Hagerup forklarte seg om neglisjeringen av NSF medlemmer, og det finansielle rotet han hadde opplevd i forbundet. Det var sterkt å oppleve hvordan han opplever å bli behandlet i en organisasjon har vært medlem i, gjennom flere tiår. Han viste til Ernst & Young- rapporten, han selv hadde vært initiativtaker til, men hvor han likevel ble nektet innsyn. Begrunnelsen var at det hadde med personvernet å gjøre.
(Slik FFFS leser en slik uttalelse, er at noen har noe å skjule. Om så ikke er tilfelle, mener vi at det bare er å legge frem hele rapporten).

Trygve Tønnessen forklarte seg så om truslene, fremsatt av NSF overfor han og rederiet.

Bakgrunnen er at Tønnessen har uttalt seg positivt om FFFS og ønsker at rederiets ansatte skal være organisert der.

L. R. Vervik forklarte bakgrunnen til at SOF (tidligere navn på FFFS) ble startet.

Harald Prytz sa litt om motstanden FFFS opplever i forbindelse med medlemsbladet vårt Dråpen, det forsvinner fra messen på mange båter, og våre opplysninger går ut på at det er NSF medlemmer som gjør dette.

Deretter var det tidligere forbundsleder, Erik Brattvold sin tur. Han forsvarte ordningen gjennom det, som for oss, minnet mer om en tale.

Advokat Birger Mordt spurte hvem denne ordningen omfattet, til det svarte Brattvold; alle som ikke er medlemmer, samt alle utlendinger, som har sitt virke innenfor NIS området. Brattvold kunne også, på spørsmål fra egen advokat, fastslå at forsikringsandelen av tvangstrekket, eller andre fordeler NSF medlemmer har gjennom kontingenten, ikke gjaldt for de som blir tvangstrukket.

Dag to i retten begynte med at våre advokater begynte sin utspørring av Erik Brattvold.
Det de i første rekke ville vite, var i hvilken lov NSF fant støtte for ordningen, med tvangstrekk. Det mente han å kunne hente støtte for, i Sjømanns og NIS loven, og den lange tiden ordningen har blitt praktisert. Nemlig nærmere tretti år. Han forklarte retten om at forbundet tok inn opp i mot 30 millioner kroner årlig på tvangstrekket, men at det også kostet mye å pleie og å opprettholde denne ordningen. Noe konkret regnskap var det derimot vanskelig å legge frem. Dette til tross for, at våre advokater hadde provosert dette fremlagt.
Videre kunne han fortelle at det tok flere ansatte mye tid å etterse at ordningen til enhver tid fungerte.
Han kunne også fortelle at alle midlene, som kom inn til forbundet, gikk inn i en kasse. Midlene som skulle ut, gikk selvsagt også fra samme kasse. Derfor var det vanskelig å skille dette fra hverandre.

Etter at Hr. Brattvold var ferdig, var det Rigmund Storøy sin tur.
Han kunne etter vårt skjønn ikke redegjøre for dette, bedre enn Brattvold presenterte regnskapet for tvangstrekket. Dette fikk Advokat Marius Reikerås til å konkludere med at regnskapet ikke ble fremlagt, som etterspurt.
Avslutningsspørsmålet kom likevel fra dommeren. Hun ville vite hva som skjedde om de som skulle mønstre, nektet å skrive under på en kontrakt, som baserte seg på en avtale mellom NSF og Norges Rederiforbund (NR). Svaret var meget klart og tydelig: Ingen jobb, var svaret fra Storøy.
Man kan ikke reservere seg fra en avtale mellom NSF og NR. Avtalen sier klart og tydelig at alle skal betale en fastsatt kontingent, eller tvangstrekk, om man velger å være uorganisert, eller medlem av et annet forbund. Ønsker man hyre må man signere og betale tvangstrekket.

Alt i alt, sitter vi igjen med en god følelse etter at saken nå er ferdig i rettslokalet. Nå er vi bare spent på hva dommeren kommer frem til, om tre fire uker.
Om ikke FFFS får medhold, blir den anket.
Uansett utfall, kommer FFFS til å arbeide så lenge det er nødvendig, for å fjerne tvangen som urettmessig blir påført hardt arbeidende mennesker til sjøs.

Demokrati er viktig for FFFS.