Aktuelt
Har vi ikke lært noe av historien…?
For ca to tusen år siden benyttet Julius Cesar seg av splitt og
hersk teknikken, for å kunne kontrollere sine generaler. I dag har
Norges Rederiforbund finslipt den samme strategien, noe som har
umuliggjort at våre respektive forbund er i stand til å utrette noe som
helst. Når vi også vet det blir holdt hemmelige møter mellom de samme
parter, da er det grunn til å undre seg over om våre forbund gjør seg
fortjent til tiliten og kontingenten medlemmene betaler.
I BT i dag 29.07.03, kan vi lese at fagforbundet TAFO ( Tekniske
Avdelingers Forening) og Bergen Brannkorpsforening, har søkt medlemskap
i DNMF, og er allerede ønsket velkommen inn.
DNMF er allerede en fraksjonert organisasjon, nå blir det en ytterligere
utvanning av sjømenn i forbundet. Slå seg sammen med
Sjøoffisersforbundet ville de ikke, men med landbaserte forbund er det
helt ok. Er det bare gruppen av landbaserte medlemmer som bestemmer
der i gården?
Er det bare medlemstilgang og kontingent, som betyr noe, har de glemt de
seilende medlemmene?
Alle husker med gru hva som skjedde i 1986, da NIS registeret ble
opprettet. Ti tusenvis av norske sjøfolk mistet arbeidet, til fordel for
billigere utenlandsk arbeidskraft. Hadde vi vert ett forbund den gang,
tviler vi på at det hadde blitt noe NIS register. Sammen kunne vi
avverget det.
Noe som kanskje ikke er fullt så kjent er at Det norske
sjømannsforbund, startet arbeidet med å opprette et mønstringskontor for
Filippinere, allerede i 1983.
Viste de at det skulle opprettes et register som skulle radere bort
norsk sjømannstand fra kartet?
Økonomisk har de i alle fall ikke tapt noe. (Se Manila avtalen)
Sjøoffisersforbundet har i alle år vert hellig overbevist om at deres
jobber var sikre. Etter 1986, ble nok troen noe svekket. Men hukommelse
har den velsignelse at den ikke plager en lenge. Det kan se ut som om
alt omkrig NIS registeret var glemt i kampen for nettolønnsordning. De
trodde fremdeles at ingen ting kunne ramme dem. Det var vel grunnen til
den lave profilen de holdt i den kampen. I følge statuttene skal det
minimum være kaptein, overstyrmann og maskinsjef på alle NIS registrerte
skip, en lov vi nå vet er veldig utvannet.
Allikevel ser det ikke ut for at de frykter for hva som skal skje, det
viser bare hvor kortsiktig hukommelsen er.
Vi har i alle år vert en splittet yrkesgruppe, skal vi fortsette på
samme måten?
Uten samhold vil vi fortsette å være en splittet gruppe, ”bare sjøfolk”.
Det er mange fordeler ved å stå sammen. I dag er situasjonen at vi har
alt for mange fagforbund knyttet til skipsfart. Med en forening hadde vi
talt med en stemme og blitt hørt. Vi hadde fått gjennomslag for de
sakene vi brenner for. Slik det er nå, er vi avhengige av tre store og
fraksjonerte forbund, som sliter i hver sin retning.
Samtidig har vi løsningen i et mindre forbund (SOF), dannet av sjøfolk
for sjøfolk. Et forbund for fremtiden.
Vi vil på det sterkeste oppfordre alle til å tenke nytt og
fremtidsrettet, la oss få ett forbund, som tar seg av de seilendes
rettigheter. Da kan vi få gjort noe med mye, da snakker vi ut fra et
felles ønske om en bedre og rettferdig fremtid.
Vi kan bla. få gjort noe med; pensjonsordningen, velferdspermisjoner,
pappa permisjon, arbeidsmiljøloven, arbeidstiden, ferie, utdannelse,
sertifikatpliktig fartstid, hyrene, rammebetingelsene, sikkerheten i
Nordsjøen og mye, mye annet.
Når det gjelder å få rammebetingelser, som vi kan stole på, er det
ikke bare de seilende vi tenker på, men like mye arbeidsgiverne våre.
Uten dem ingen sjøfolk, uten sjøfolk ingen redere. Så enkelt er det.
Skal vi få det til, er den letteste veien å gå gjennom et felles
forbund. Seilende Oljearbeideres Forening (SOF) er et slikt forbund. Et
forbund for alle, fra kaptein til lærling. Et forbund med en mening i
diskusjonen om en bedre, sikrere og mer rettferdig fremtid for oss alle.
|
