OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

Regjeringsadvokaten:
Tar ikke ansvar for dykkerne

Regjeringsadvokaten avviser alt ansvar for situasjonen dykkerne har havnet i. Staten har handlet i tråd med den kunnskapen staten har hatt på ulike tidspunkt. Dette er uttalelsene til regjeringsadvokat Christian Reusch da han fikk overta etter at dykkernes advokat Marius Reikerås var ferdig med sitt innledningsforedrag. Men det Reusch sier står ikke til troende.

- Dette tror jeg ikke regjeringsadvokaten selv tror på, sier dykkernes advokat Marius Reikerås.

Det er for øvrig en offentlig hemmelighet at regjeringsadvokaten i sin tid i tråd med Lossius-kommisjonens konklusjoner mente at staten var juridisk ansvarlig. Nå må han imidlertid prosedere på det motsatte.

Av Knut Ørjasæter

I innledningsforedraget som startet i uken før påske, brukte regjeringsadvokaten mesteparten av tiden til å angripe spillerne og ikke ballen. Til dette har han for øvrig fått god hjelp av LO, IndustriEnergi og deres løpegutter i ODU. Motivene til LO-systemet for en slik opptreden vil vi senere komme tilbake til i en egen artikkel. De har særdeles lite å være stolte over i det de har gjort for dykkerne.

Troverdighet
Regjeringsadvokaten prøvde å så tvil om troverdigheten til dykkerne. Men han overser den overveldende dokumentasjonen som ligger til grunn for søksmålet mot staten. Denne dokumentasjonen taler for seg selv og viser at staten hele tiden har visst hvilken risiko den har utsatt dykkeren for uten en gang å fortelle dem om risikoen og helsemessige følger. Og videre uten å ta skritt for å sikre dykkerne en forsvarlig og sikker arbeidsplass. Statens beskjed til dykkerne var kort og godt: Gå dypere og dypere. Få installasjonene på plass. Tjen penger for den norske stat og hold folket i arbeid, spesielt de innen verksteds- og skipsbyggingsindustrien som var truet med nedleggelse.

Regjeringsadvokaten overser også det tette samarbeidet norske myndigheter og Det norske Veritas hadde med nazi leger for å utvikle dekompresjonstabeller på 1970-tallet. Det er ikke dykkerne og deres troverdighet som skal vurderes av retten - det er statens troverdighet og ansvar for dykkerens skader og dødsfall.

Mer enn 15.000 sider med dokumentasjon er lagt frem, og det er ikke dykkernes dokumentasjon. Det er statens egne dokumenter som staten har kjempet med nebb og klør for å holde borte fra rettssalen, og som viser hvor kynisk og med hvilket overlegg det er handlet for å sikre inntekter fra olje – ikke minst da norsk økonomi lå med brukket rygg på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Statens dokumentunndragelse er i seg selv oppsiktsvekkende og gjør det nærmest umulig å få til en forsvarlig rettssak.

Igjen er dette et brudd som rammes av menneskerettighetene. Mye dokumentasjon har likevel kommet for en dag, mye takket være NSDAs to frontfigurer Rolf Guttorm Engebretsen og Tom Engh. Imidlertid er det fortsatt er meget viktige dokumenter staten ikke vil legge frem for retten. Regjeringsadvokaten brukte deler av denne hemmeligholdte dokumentasjonen for å så tvil om enkelt dykkeres troverdighet. Et minimumskrav må være at all dokumentasjon kommer på bordet – ikke bare den delen regjeringsadvokaten finner for godt å legge frem.

Sammenlikner epler og bananer
Regjeringsadvokaten prøvde også å så tvil om myndighetenes egen helseundersøkelse av dykkerne foretatt av Haukeland Universitetssykehus som har et nasjonalt ansvar for hyperbar medisin. Konklusjonene til Haukeland er entydige og viser at 98 prosent av de dykkerne som er undersøkt har forringet livskvalitet, 65 prosent skårer over verdiene for post stress lidelse, at dykkerne er sterkt overrepresentert mhp KOLS, ben nekrose med mer.

En undersøkelse av britiske dykkere er brukt for å så tvil. Regjeringsadvokat Christian Reusch er sikkert en flink jurist. Presumptivt velger regjeringsadvokatembetet fra øverste hylle, men statistikk har han ikke greie på. For det første er det statistisk faglige meget alvorlige innvendinger mot den britiske undersøkelsen. Det er en spørreundersøkelse foretatt med en relativ lav svar prosent. Da må en regne med at de som har dårligst helse ikke svarer. Videre, og mest alvorlig, er at han sammenlikner epler og bananer.

På britisk sokkel har det vært foretatt en helt annen type dykking enn på norsk sokkel. De fleste petroleumsfeltene på britisk sektor krever dykking til 20, 30 og ned mot 60 meter. På britisk side har behovene for å gå dypt ikke vært tilstede. Det betyr at det i hovedsak har vært luftdykking og overflateorientert dykking. Det skal også ha vært sportsdykkere med i populasjonen en har brukt i forbindelse med den britiske undersøkelsen.

På norsk sokkel er Ekofisk på mellom 70 og 80 meter det grunneste feltet. Resten ligger dypere. Det betyr at det har vært foretatt helt andre former for dykking på norsk sokkel. En finner derfor ikke eksperimentell dykking med neon, eksursion, nitrox, tvilsomme dekompresjonstabeller og ulovlig medisinering i samme grad blant de bristiske dykkerne som blant de norske. Den britiske undersøkelsen har svært liten verdi for vurdering av skader på dykkere som har operert på norsk sokkel og kan ikke brukes til å så tvil om Haukeland sine undersøkelser. Resultatene fra de omfattende undersøkelsene til den ungarske forskeren I Rozahegyi fra 1950 og 1960 tallet og fra andre som i hovedsak viser det samme som Haukelands sine undersøkelser lot regjeringsadvokaten forbigå i taushet.

Regjeringsadvokaten viste også til en risikoundersøkelse foretatt av konsulentselskapet Scandpower og til de såkalte Godøy-konferansene for å dokumentere at norsk petroleumsrelatert dykking er forsvarlig. Igjen er dette mer enn tvilsomt. Både Scandpower og Godøy-konferansene baserer seg i hovedsak på tallmateriale innsamlet av Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Dette tallmaterialet står ikke til troende. De har ikke en gang klart for seg antallet sertifikater som er utstedt til dykkere på norsk sokkel. Og tallet på dykkere som har operert på norsk sokkel varierer ettersom hva kontrollorganene finner formålstjenelig.

En vurdering av statistikkene til Oljedirektoratet/Petroleumstilsynet viser at de kanskje klart å få med seg mellom 5 og 10 prosent av tilfeller av trykkfallssyke som har vært på norsk sokkel. Offisielle tall for nestenulykker og hendelser som skal rapporteres er enda lavere. Da har undersøkelser og utredninger basert på dette materialet ingen verdi uansett hvor faglig dyktig en ellers måtte være, og uansett om det er Gødøy-konferanser, Scandpower eller Lossius-kommisjonen som bruker dette tallmaterialet. Konklusjonene om forsvarlighet kan derfor heller ikke tillegges vekt. Et annet viktig problem med alt tall jukset at en mister mulighetene for læring av de feil som gjøres.

Etter påske starter dykkernes partsforklaringer. Det vil ventelig ta to uker i retten før andre vitner skal i ilden.