Dråpen nummer 4 - 2010
P R E
S S E M E L D I N G
BT.NO
DAGBLADET.NO Aktuelt 28.10.2009 |
Copyright ©
FFFS
Design ©
Euro Media
Synliggjør deg selv og forbundetTennisskjorter med FFFS logo Pris per stykk er 195 kroner inklusiv frakt. |
|
|
Mr. NOPEF likte seg dårlig
Lars Andreas Myhre, eller Mr. NOPEF som han også kalles, måtte stevnes inn som vitne i saken dykkerne har gående mot den norske stat. Han ønsket ikke å møte i retten frivillig. Når han sto i vitneboksen var det helt klart at han likte seg svært dårlig.
Av Knut Ørjasæter
Myhre gikk tidlig i forsvarsposisjon da han helt tydelig ikke likte spørsmålene dykkernes advokat, Henrik Lunde, stilte ham som første vitne i det rettssaken går in i sin ellevte uke.
- Er det NOPEF som er tiltalt her?, spurte Myhre irritert en rekke ganger da han fant spørsmålene ubehagelige.
Dommer Arne Lyng måtte be ham svare på spørsmålene uten slike kommentarer. Det er selvsagt den norske stat som er stevnet for retten og ikke NOPEF, eller IndustriEnergi som LO-forbundet nå heter. Men det er en rekke forhold som Myhre som LO-mann, initiativtaker til og leder for NOPEF i en årrekke kunne informere retten om. Derfor måtte han vitne.
Forrige gang Myhre møtte i retten var da ODU, og ikke NSDA, hadde sin rettssak. Den gang var han blant venner og i en rettssak som like mye hadde karakter av å få frem hvor flinke de hadde vært i NOPEF, som å få den norske stat ansvarlig for dykkernes skader. Denne gangen var han i en rett med dykkere som er svært kritisk til jobben NOPEF og LO har gjort for dykkerne.
- NSDA har klart å få til mer for dykkerne i løpet av få år enn det NOPEF/IndustriEnergi og LO systemet har klart gjennom 30 år, sier en av NSDAs initiativtakere Rolf Guttorm Engebretsen. – NOPEF har et desperat behov for å rettferdig gjøre seg selv.
Tidlig kjennskap til problemer
NOPEF ble opprettet tidlig i 1977. Myhre tidlig fikk kjennskap til dykkernes
problemer. Allerede våren/sommeren 1977 tok dykkerne Arne Jentoft og Melvin
Kvamme kontakt med Myhre. De fikk med seg en rekke andre dykkere inn i NOPEF
og de hadde også med seg en rekke krav. NOPEF behandlet kravene og gikk inn
for å kjempe for kravene på det første landsmøtet i organisasjonen høsten
1977. Det var blant annet krav om lavere pensjonsalder, kortere klokkeløp,
og rettrettordning for dykkere. Pensjonsalderen er fortsatt 67 år og ingen
dykker i petroleumsvirksomheten har nådd pensjonsalderen i yrket. De fleste
dykkerne er uføre i en alder av mellom 35 og 45 år. Det finnes heller ikke
en rettrett ordning.
Lars Andreas Myhre pekte på en for tett kontakt mellom oljeselskapene og Oljedirektoratet der han selv jobbet som en viktig årsak til dykkernes situasjon. Dette medførte at det ble for lett å få dispensasjoner som blant annet gikk sterkt utover sikkerheten til dykkerne. Han viste også til at det ikke var noe hjertelig forhold mellom ham selv og han som var ansvarlig for kontroll med dykking i Oljedirektoratet.
- NOPEF hadde ikke dykkertabeller eller andre dykker prosedyrer til behandling, sa Myhre. – At verneombud har vært med på å godkjenne dykk og dykkerprosedyrer betyr ikke at NOPEF har behandlet dette. Vi var kjent med at dykkere ble skadet og vi har ført saker for de som ble skadet, og blant annet etterlatte etter Byford Dolphin ulykken i 1983.
Dette står imidlertid i sterk kontrast til det en av de etterlatte etter Byford Dolphin ulykken tidligere har forklart i retten. Som kona til en av dykkerne som omkom, og med små barn, fikk ikke hun mye hjelp av verken NOPEF eller andre.
Myhre forklarte videre at han var med på å planlegge rørledninger til Norge, men han kjente ikke til LOs arbeid for det samme. Heller ikke det virker troverdig. Det var to vel kjente LO-utredninger i første halvdel av 1970-tallet. LO kjempet med nebb og klør for å få utsatt rørledningene til Teeside og Emden nettopp for å prøve å sikre ilandføring av olje og gass fra Ekofisk til Norge. Teknologien var ikke kommet langt nok til at en kunne passere Norskerenna den gang og LO ville vente med rørledninger til den teknologien var tilstede.
Det er mye han ikke nevner. I tidligere vitnemål er det kommet frem at norske myndigheter mener det er næringen selv som skal ha ansvaret for at dykkervirksomheten er forsvarlig. Det betyr at de fagorganiserte og selskapene selv må sette standardene. NOPEFs dykkeransvarlige, Leif Johansen, var blant annet i år 2000 sekretær for et utvalg som skulle sette rammene for dykking fremover. Myhre nevner heller ikke avhengighetsforholdet norsk økonomi og de andre NOPEF medlemmene hadde til at dykkere gjorde jobbene de ble satt til.
På spørsmål om det var mulig å sette hardt mot hardt for å bedre situasjonen til dykkerne svare Myhre:
- Det var to hovedgrunner til at det var vanskelig å streike. For det første var ikke alle dykkere organisert. Dernest var det britiske dykkere som sto klar til å overta om norske dykkere gikk i streik. De var kontraktsdykkere som drev sine egne selskaper.
Igjen er dette lite troverdig. Med LO i ryggen ville forsvarlighet kunne blitt gjennomført. Norsk olje produksjon ville raskt stoppet opp dersom NOPEF og LO hadde brukt musklene sine. Det gjorde de ikke. Det har imidlertid vært truet med streik når skattefordel på kostpenger har vært truet.
Kan ikke lære av Brasil
På spørsmål om norsk dykkerindustri hadde noe å lære av Brasil der det angivelig dykkes til 300 meter uten særlige problemer i dag svarte Myhre:
- Jeg har ikke kjennskap til virksomheten som er i Brasil, men jeg tror ikke vi i Norge har noe å lære av dem med hensyn på fagforeningsarbeids og arbeidstakeres rettigheter.
Arild Larsen som vitnet etter Myhre hadde også er fortid i Oljedirektoratet og som NOPEF medlem fra starten. Han trakk seg imidlertid ut av NOPEF da han så det var klare habilitetsproblemer som han ikke ønsket å bli satt i.
Spørsmålet er hvordan en jobb som forvalter av oljeressursene kan ivaretas av en som samtidig arbeider i en fagforening dersom det kommer i konflikt med arbeidsmiljø og sikkerhetsspørsmål fagforeningen bør engasjere seg i.