OM FFFS
	VEDTEKTER
	AKTUELT
	PRESSE/MEDIA
	DRÅPEN
	KONTIGENTSATSER
	MEDLEMSFORDELER
	INNMELDING
	AVTALEGIRO
	T-SKJORTER
	DISKUSJONSFORUM
	SI DIN MENING
	LES ANDRES MENING
	KONTAKT OSS
	AVTALER
Nyheter
Dykkersaken
Fortsatt uverdige arbeidsforhold for dykkere Dykkernes kamp mot staten: En kamp som kan vinnes Vennegjeng vitner i retten Han var der! Løper fra eget ansvar Myndighetene lytter ikke Mr. NOPEF likte seg dårlig Vil vise bredde i overgrep Dykkersaken på Aljazeera Mannen på trappa Dramatiske forklaringer Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet: Mangler kontroll på dødsulykker Regjeringsadvokaten: Tar ikke ansvar for dykkerne 1 + 1 + 1 + 1 = 2 Havet gir og havet tar - Vi ofret hus og hjem for saken 40 år skuslet bort Staten visste alt Dumskap og dramatiske konsekvenser Lovbrud på lovbrudd Staten brøt torturparagrafen En dykkerskjebne Den smålige stat Gjør det rette Visste mye – gjorde ingenting Kan ikke regne Les mer på dykkersaken.no - hvor du også kan høre lydopptak fra retten.

Copyright © FFFS
Design © Euro Media

Vennegjeng vitner i retten

Det er mange som kjenner hverandre meget godt blant statens vitner i rettssaken, dykkerne har anlagt mot den norske stat. I løpet av rettssakens 11 og 12 uke har det hovedsakelig vært statens vitner som har møtt. De kritiserer Haukelands undersøkelsen. De mener at dykkingen fungerer bra, at den er forsvarlig og at det er lite grunn til å klandre staten. Fellesnevneren for disse er at de kjenner hverandre godt, at de kan sitte med medansvar ved at de har lagt premisser for forskningsprogrammer, og ved at de har hatt ansvarlige posisjoner der de har hatt avgjørende innflytelse på forhold som har hatt betydningen for dykkervirksomheten på norsk sokkel. Blir staten dømt så blir det samtidig en kritikk av egen rolle disse vitnene har hatt.

Av Knut Ørjasæter

Hva kan tillegges vekt?
Et av vitnene var dr. med. Gunnar Nicolaysen. Han hadde et noe spesielt syn på hva som var legitim forskning og hva en dermed kunne ta hensyn til. Han satt også i granskningskommisjonen til Lossius, etter å ha blitt utnevnt av departementet, som nettopp opererer på statens vegne i denne saken. I sin tid var han også med på å legge premisser for aktiviteter som har foregått ved NUI/NUTEC.

- I vår bransje er det slik at en må ha publisert artikler i vitenskaplige tidsskrifter for at resultatene skal være anerkjent, fortalte han retten flere ganger.

Han ville på denne måten gi legitimitet til den såkalte Aberdeen-undersøkelsen og ikke tillegge undersøkelsene av skadde dykkere fra Haukeland Universitetssykehus særlig vekt. Dette til tross for at dette er to helt forskjellige undersøkelser. Formålet med undersøkelsene var forskjellig og populasjonen som ble undersøkt kan heller ikke sammenliknes. Det betyr at Aberdeen-undersøkelsen ikke sier noe om skadde dykkere som er undersøkt på Haukeland og som har dykket under forhold som på norsk sokkel. Videre baserte Aberdeen-undersøkelsen seg i stor grad på en spørreundersøkelse. Haukeland undersøkte hver dykker over tre dager.

Nicolaysen mangler dessuten en statistikers forutsetninger for å uttale seg på måten, og med de konklusjoner han gjorde i retten. Hans argument er at det fra Aberdeen-undersøkelsen er skrevet to vitenskapelige artikler, mens det foreløpig ikke er blitt publisert vitenskaplige artikler i kjølvannet av det arbeidet som er gjort ved Haukeland. Til det har det gått for kort tid.

Den ungarske legen, I Rozsahegyi, er kanskje den som har publisert mest i internasjonale legetidsskrifter om skader og virkningene av å arbeide under trykk over lengre tid. Til tross for dette ville ikke Nicolaysen tillegge Rozsahegyis arbeider vekt. Rozsahegyi konkluderer også vesentlig forskjellig fra det Nicolaysen og hans venner gjør. Blant Nicolaysens nære bekjente er Alf Brubakk og Kåre Segadal som begge har vitnet for staten i retten. Begge har medansvar for forsøksdykking som har foregått ved NUI/NUTEC.

Nicolaysens kommentar vedrørende det skadelige forsøksdykket i 2002 til 250 meter sier også ganske mye. Han mener at det kanskje har vært en for dårlig utvelgelse av de som deltok i dykket uten å si nærmere hvilke kriterier de ønskede supermenn skal velges ut etter. Dette er for øvrig sammenfallende med det flere andre av statens vitner har sagt når de har kommentert forsøksdykket. Samtlige dykkere var før forsøksdykket godkjent og erklært som medisinsk skikket. Nå i ettertid var de kanskje ikke ”så skikket” allikevel. Argumentasjonen er samtidig en innrømmelse. Om det bare er noen få supermennesker som kan dykke uten å få skader, så er det en erkjennelse av at vanlige normale mennesker skades av dykking som foregår og har foregått i Nordsjøen.

Vennemøter
I retten har det kommet frem at en gruppe personer med nær tilknytning til organisasjonene EDTC, DMAC og IMCA alle er nære kjente og at de har samarbeidet tett. EDTC står for The European Diving Technology Committee, DMAC er Diving Medical Advisory Committee og IMCA er International Marine Contractors Association som representerer blandt annet dykkerselskaper.

Her finner vi blant annet Alf Brubakk, Olav Hauso fra Ptil, representanter for de som står bak Aberdeen undersøkelsen, O C Andersen fra dykkerselskapet Acergy, Leif Johansen fra NOPEF/IndustriEnergi. Leger og andre som har vært kritiske til dykkervirksomheten i Nordsjøen er ikke representert.

I de neste to ukene vil det være avslutningsforedragene til advokatene som står for tur. De skal foreta en oppsummering av fakta og komme med juridiske konklusjoner etter å ha tilbrakt all sin tid i retten fra januar.